Utdrag fra Bobilboka

Vi viser her noen sider fra boka, les igjennom dem og ta en titt.

  Side 1   Side 2 Side 3   Side 26 Side 27   Side 38   Side 46   Side 54   Side 94   Side 103   Side 130   Side 152 Side 153   Side 156 Side 157

 

Utdrag fra Bobilboka

Under finner du teksten på første side i artikkelene vist som bilder over.


Innhold

 

Forfatterne om seg selv 4 og 5

Kjøpe eller leie? 6-9

Hvilken bobil? 10-13

Bobiltypene 14-22

130 innredninger 15-17

Sjekkeliste 24-25

Lovens krav 26

Gass 27-29

Strøm 30-35

Ladeproblemer 35-36

Gråmarkedet 37

Kjøleskap 38-41

Vann 42-44

Sikkerhet 46-49

Alarmer 50-51

Spesielle problemer 51

Hva betyr bilens vekt? 52-53

Hjulutrustning 54-58

Reservehjul 59

Lufttrykk 60

Dugg 61

Vask og polering 62

Hjelp, vi har kjøpt stor bil! 63-66

Gjør bobilen bedre 67-71

Små tips til forbedringer 73-74

Smarte ting 75

Vinterlagring 76-78

Kjøring om vinteren 79

Bruk av bobilen om vinteren 80-83

Fri- og villcamping 84-87

Bobilplasser i Norge 88-93

Campingplasser 94-96

Kunsten å gå på do 97-98

Tømmeplasser i Norge 99-101

Sørover 102

Hund i bobil 102

Vår i tulipanland 103-107

Bobilplasser i Europa 110-111

Albania 112-123

Høye trafikkbøter i Europa 124-126

Miljøsoner i Tyskland 126

Norge ditt nærmeste ferieland 128

Slik opptrer vi 130

Ferge og bro 132

Bobilvinter i Spania 134-137

Betalingsveier 138-141

Langtidsopphold 142-145

Organisasjoner og klubber 146

Annet chassis? 147

Turplanleggere 148-149

Internett på tur 150

Bobil-fransk 158

Blomsterelskernes skyld 152-153

Alpene og fjellpass 154-155

Hvor finner jeg det? 154-155

Etterord 159


Forord

 

Om du er potensiell bobilbruker, nybegynner eller veteran erfaren, ett forhold kommer du ikke fra: Spørsmålene du møter underveis er mange, svarene ofte vanskelig å finne. Formålet med denne boka er å gi deg en hjelpende hånd, dele våre og andres erfaringer med deg. I Norge er det pr. i dag registrert ca. 32 000 bobiler. I ferieperioden er det ca 60 000 på norske veier og salgstallene for bobil går bare oppover. Og det er god plass til flere. I alt er det registrert ca 1,5 millioner bobiler i Europa.

Ditt første spørsmål er det enkleste å svare på: Er bobil noe for min familie og meg? Svaret er ja dersom du ikke er blant dem som helst kan tenke deg å oppholde deg på samme sted hele tiden, kanskje bare flytte vår og høst. Da er du en typisk campingvognbruker. I tillegg er du en potensiell spikertelt-snekrer, kanskje egentlig på jakt etter hytte eller sommerhus?

Har du tid, reiselyst og lommebok, bør du anskaffe bobil. Dette var første svar. Også de øvrige svarene håper vi du finner her.

Bobilen åpner en ny verden av tur-, reise- og feriemuligheter, enten det dreier seg om en helgetur, ferie eller langtidsopphold. Bare din private økonomi og den tid du har til disposisjon, setter begrensning i din nye opplevelsesverden.

Når du leser, vil du finne at vi omtaler enkelte emner flere ganger. Det er bevisst, for enkelte opplysninger er nødvendige i forskjellige sammenhenger. Du vil også oppdage at vi noen ganger bare omtaler bobil som bil. Det er for å få litt språklig variasjon.

Lykke til med lesningen!

Alf B. og Tor

 

Lovens krav til en bobil

 

For at en bil skal registreres som campingbil, stiller staten visse krav. Nå godkjennes ikke nye biler som ikke har tilstrekkelig ståhøyde i boområdet. For at en motorvogn skal anses som campingbil, må følgende vilkår være oppfylt, ifølge Lovdata:

1. Campingrommet bak førerseteraden må ha en permanent takhøyde på minst 170 cm i en lengde på minst 200 cm, og en bredde på minst 150 cm (målt uten innredning).

2. Campingrommet må være utstyrt med kjøkkenbenk med vaskekum, klesskap, liggeplasser og bord. Utstyret skal være fastmontert.

3. Kjøkkenbenken må minst være 80 x 40 cm, og vaskekummen må romme minst 5 liter.

4. Klesskapet må ha følgende minimumsmål: bredde 40 cm, dybde 45 cm, og høyde 75 cm.

5. Bordet må ha en flate på minst 0,3 m 2 ved normal bruk.

6. Antall registrerte sitteplasser må ikke overstige antall liggeplasser. Liggeplassene kan være permanente, eller basert på sittegrupper og seter, herunder forseter.

7. To liggeplasser må være minst 180 x 50 cm. Øvrige liggeplasser må være minst 160 x 50 cm.

8. Liggeplasser beregnet til to eller flere personer tillates smalnet i fotenden med inntil 20 cm, i opptil 50 cm lengde.

9. Ett av målekravene som nevnt i punktene 3-7 kan fravikes med inntil 10 %. Har en komponent flere målekrav (for eksempel bredde og høyde) gjelder muligheten kun et av målene.

HUSK at bobilen er personbil (M1) uansett vekt. Er det ikke skilting som begrenses av vekt, kan vi opptre som personbilførere.


 

Gass i bobilen

 

Gass og elektrisk strøm er energibærerne i bodelen. I Norge er propan det vanligste, på kontinentet er butan ofte mer brukt. Butan har en alvorlig ulempe i nordisk klima: Den går ikke over fra flytende form til gass når termometeret kryper ned mot null og er dermed ubrukelig. Propan går over til gass helt ned mot minus 40.

I flytende form er propan lettere enn butan. Propan er bedre når man har flere apparater, som er koblet opp mot samme beholder, i bruk samtidig. Trykket er tre til fire ganger høyere. Men når du kjører på kontinentet, er det en klar fordel at du kan veksle mellom propan og butan. Du kan bruke det du får tak i.


 

Kjøleskapet, farlig velsignelse

 

Det går selvfølgelig an å klare seg uten kjøleskap i bobilen, den ene forfatteren har selv gjort det under et fire ukers opphold i Spania. Hemmeligheten er å handle inn i små mengder og ikke la lettbedervelig mat bli liggende. Men du verden hvor mye enklere det er å ha et kjøleskap - og en fryser - som virker.

Over tid har skapet en tendens til ikke å funksjonere som det skal dersom det ikke får det nødvendige ettersyn og pleie, les: service. Service av skapet bør inngå i enhver eiers årlige vår- eller like gjerne høstrutine.

TO TYPER

Den vanligste kjøleskapstypen i hjemmet er kompressorskap, mens bobilene oftest har et absorbsjonskap. Kompressorskapet er billigere å produsere, det er enklere å installere og kan bråke litt, men har en kraftig svakhet: Det går ikke på gass. Absorbsjonskapet kan drives på enten nettspenning, 12 volt eller gass, og er dermed velegnet også nå bilen står stille langt fra nærmeste kontakt.

Men denne skaptypen er avhengig av at bobilkonstruktør og -montør kan jobben sin, ellers blir det så som så med effekten.


 

Sikkerhet

 

På store turistplasser kryr det av personer som har helt andre hensikter enn turisme, de jakter på turister og lettjente penger fra verdisaker turistene bringer med. Når vi forlater bobilen, er det derfor viktig at den er godt sikkert. En alarm er ofte en god investering, men hvor mange er det ikke som har hørt en alarm uten å reagere.

Det som ofte er enda viktigere enn alarm, er å vanskeliggjøre tilgangen til bilen og verdisakene i den. På markedet fines det en hel masse forskjellige deler/utstyr som hjelper til med det.

SAFE

Det finnes mange forskjellige typer safer for bobil, fra de store til små enkle metallbeholdere som bare har plass til lommebok. De skal skrus fast på et egnet sted i bilen.

Ulempen med dem er at de er så små, at en nesten ikke får plass til mer enn akkurat lommeboken, fordelen er at den er så liten at den er lett å skjule. For har man safe, er det ofte der tyvene leter først. Ofte er en safe ikke vanskelig å åpne for en som kan det. Ens noe egoistiske håp ligger i at tyven har dårlig tid og heller begir seg til neste bobil. Den ene forfatteren husker fremdeles en safe som så ut som en gryte, den skulle selvsagt skrus fast i gryteskapet. Det var ikke mulig å se at det var en safe før man tok av lokket.


 

Hjulutrusning på bobil

 

Skiller hjulutrusningen på bobil seg ut fra andre biler?

Hvis vi med hjulutrusning holder oss til dekk og felg, blir svaret både ja og nei. Lovene og reglene for dekk og felg er de samme for alle kjøretøy, men man skiller mellom kjøretøy under og over 3,5 tonn. Det er litt forskjell i kravene som stilles til dekkutrusning og mønsterdybde. De viktige data som gjelder felg og dekk, finner man i vognkortet. Tommelfingerregelen er at man ikke får fravike dem mye, og man kan ikke gå ned på kravene under noen omstendighet. Det som gjør at hjulutrusningen på bobiler skiller seg fra andre biler, er at bobilen nesten til enhver tid er maks belastet og kanskje også er lastet litt tyngre en den er beregnet for. Da kan det hende belastningsgrensen for dekket er overskredet med mange kilo allerede, fordi grensen er maks utnyttet allerede på totalvekten som akselen er beregnet for.

Det er viktig at man vet hva som gjelder når man skal kjøpe nye dekk eller felger. Kjøper man ikke den kvaliteten man skal ha, kan man tro at man sparer noen kroner, men så viser det seg at man ikke kan bruke det nyanskaffede, eller i verste fall at det skjer en ulykke p.g.a. at delene ikke er rett dimensjonert.

Mange regner dekk som ferskvare og mener at de bør byttes etter X antall år. I instruksjonsbøkene til bobilene står ofte at dekkene skal byttes etter fem år uansett slitasje. Dette er nok fordi det bl.a. i Tyskland er krav om at dekkene på kjøretøy som har ekstra belastning, skal skiftes etter nettopp fem år. Det anbefales tre år på vinterdekk, fordi gummikvaliteten og egenskapene forringes.


 

Campingplasser

Hvor skal du sove? Du har tre valg: campingplass, en spesielt tilrettelagt bobilplass eller fricamping. Skal du ligge på samme sted lenge eller har behov for spesiell service, kan campingplassen være et naturlig valg, ikke minst for barnefamilier.

På campingplassen finner du i det minste en lekeplass, i utlandet ofte også svømmebasseng, tennisbane, bordtennisbord, minigolf og andre innretninger for å underholde de små og mellomstore. Pluss slikt de voksne trenger: tømmingsmuligheter for toalett- og gråvannstank, vaskemaskin og strøm for TV og til opplading av forbruksbatteri(ene). Og noe alle trenger: dusj og do. I mange land, kanskje mest i Tyskland, er kampen om bobilistens penger hard.


 

Vår i tulipanland

 

Da vi nærmet oss blomstermessen Keukenhof, http://www.keukenhof.nl/; http://europeforvisitors.com/europe/articles/keukenhof_gardens.htm; merket vi forandringen. Det luktet ikke lenger motorvei, diesel, møkk, land eller avgasser inne i «Pegasus», vår velbrukte Hymer årgang 1986, men blomster. Tulipanblomstringen i Nederland må være ett av de mest populære reisemål for bobilfantaster som har mulighet for å ta en avstikker sørover i perioden siste halvdel av mars - midten av mai. Derfor denne rapport fra øynenes og nesens årlige orgasme snaue 50 km sørvest for Amsterdam. La meg like gjerne starte med begynnelsen. Sammen med en gymnaskamerat og studievenn fra de gode, gamle 1960-årene, satte jeg kursen sørover 4. påskedag. Vi skulle ha reist 14 dager tidligere, men turen ble heldigvis utsatt.

Den kalde våren på kontinentet hadde også sine forsinkende innvirkninger på tulipanenes og de andre gledegivernes møte med dagen i blomsterdistriktet rundt byen Lisse. Etter åpningen i april var det bare blomster å skue inne i de kolossale drivhusene, løkene som hadde overvintret i det fri, fant det tydelig mest fornuftig å holde skuddene under bakken en uke eller tre lenger enn vanlig, ble vi fortalt.


Slik opptrer vi

 

Vedtatt av Campingforum, dvs. NB, NAF, KNA, NCC og RBL

Tanken med å lage dette notatet er at vi som reisende med bobil og campingvogn skal ha et best mulig forhold til myndigheter og befolkningen generelt. Vi ønsker med andre ord å tilpasse på best mulig måte vår ferie og fritidsform til allmennheten. Norge er et ganske fritt land å feriere i, og det er derfor så mange utlendinger kommer hit.

Vi har den såkalte allemannsretten. DVS. at det er fritt tillatt for alle å ferdes i utmark til fots. Men det finnes en mengde skreve og uskrevne lover og regler en må forholde seg til både langs veg og i naturen. Det er for eksempel ikke lov å bruke motorkjøretøy utenom veg i naturen.

Langs veien er det også en rekke forhold en må ta hensyn til. Det er ikke lov å stoppe og overnatte på privat eiendom som er avmerket eller inngjerdet uten grunneiers tillatelse. Rasteplassene er primært laget for bilisters hvile. Bobileiere og vogneiere har like stort behov for søvn som lastebilsjåfører. Det betyr imidlertid at en ikke kan slå seg ned på rasteplasser for lengre tid, ei heller ikke sette opp fortelt og annet utstyr. Det er selvfølgelig ingen som motsetter seg at en rigger til bord og stoler på eventuelt grøntareal utenom parkeringsarealene. På gjennomreiser har ikke alle behov for alle tilbudene på campingplasser, eller at campingplassene er stengt før vi tar kvelden. Derfor må vi ha lov å ha noen timers opphold på rasteplassene. Det er heller ikke ulovlig å finne seg en plass langs veien, men ikke ute i naturen, om det ikke finnes vei, eller på inngjerdet privat område.

USKREVNE LOVER OG REGLER

Det vil advares på det sterkeste mot å bruke parkeringsarealer ved kirker og kirkegårder som overnattingsplass, dette vil aldri bli akseptert, heller ikke søppeldunker eller vannkraner på slike steder blir akseptert brukt til friluftsformål. Boliggater og private steder bør også unngås, bruk av slike steder blir brukt mot oss.

AVLØPSVANN, TOALETTER OG SØPPEL

Toaletter skal kun tømmes på godkjent sted, her finnes ingen unntak og brudd på det vil bli betraktet som miljøkriminalitet.

Gråvann som kommer bare fra kjøkken og vaskerom tømmes på anvist sted, eller i annet avløpsanlegg. Skal aldri tømmes i vassdrag eller naturen. Det kan jo hende naboen bruker området som drikkevannskilde.

Søppel skal kun kastes i dertil egnede beholdere, aldri i naturen eller andre steder som ikke er beregnet for søppel. Finnes det ikke mulighet for å kaste søppel på en forsvarlig måte, så tar vi den med oss hjem i stedet. Forlater vi stedene vi besøker like rene eller bedre en da vi ankom stedet, kan ingen kritisere og klage på oss for forurensning.

Om alle fulgte denne veiledning, vil all kritikk av vår kjære ferieform bli borte, og vi får det alle mye triveligere.


Blomsterelskernes skyld!

 

Blomsterelskerne har skylden! Det er min klare konklusjon etter et traurig forsøk på å ta seg ut av Nederland. Blant tulipanvennene regner jeg min Tomtom, navigatoren som selvfølgelig er nederlandsk og som synes å ha en beviselig forkjærlighet for stengte veier. Som i fjor innledet jeg årets bobilsesong med en ekspedisjon sørover til blomstermessen Keukenhof. Alt gikk bra nedover Sverige, over Øresundbroen, gjennom Danmark og Tyskland og i Nederland i retning blomsterbyen Lisse og messeområdet. Og: Som i fjor sto køen bom fast på autostradaen sørover fra Amsterdam i feltet merket ”Lisse-Keukenhof”. Men: Som i fjor tok jeg frem vinnersmilet, la jeg meg over i venstre felt og lot GPS-en omprogrammere vårt rullende hjem med min kone og meg køfritt frem til fire blomsternytende timer. Å ha navigator er topp!

Men så var det slutt på herligheten. For da jeg svingte ut fra parkeringsplassen etter endt nytelse, nektet vakten i porten meg å svinge østover. Nei, blomsterbyråkraten dirigerte meg vestover, ut mot kysten. Forståelig, for jeg måtte ellers ha passert utkjørselen fra den største parkeringsplassen og trolig havnet i en megakø. Så han mente det godt, byråkraten, men visste neppe hvilke problemer det medførte.

”Ikke noe problem”, tenkte jeg da vakten pekte mot vest: ”Dette fikser navigatoren”. Ganske riktig, etter noen frenetiske forsøk på å lure meg til en ulovlig usving og passering bak ryggen til parkeringsvakten, aksepterte min Tomtom, representert ved kvinnestemmen Gry, sin skjebne, omprogrammerte Hymer-en i en tjenlig omgående, nordlig bevegelse i retning Amsterdam og grensen lenger øst. Det var da problemene tok til. For det var flere blomsterelskere ute og gikk.Bokstavlig talt. Og flere stengte veier. Noen kilometer nord for Lisse durte vi inn i

en småby der vi møtte stengte gater, dobbeltparkering, køer av fotgjengere, smilende, men strenge politifolk: ”Snu! Vi venter på vårens store begivenhet: Den årlige blomsterparaden. Prøv å komme deg vestover lenger nord. Det går sikkert bra!” Det gjorde det ikke. I hvert fall ikke de første fem kilometerne. For hver gang Gry og jeg trodde vi hadde funnet en åpning blant de parkerte bilene, møtte vi stengte veier.

Vi burde selvfølgelig ha parkert og stilt oss blant tilskuerne langs ruten for etterpå å fortsette slik Gry dikterte, slike uventede hendelser som en blomsterparade i selveste tulipandistriktet, er jo vanligvis høyt oppe på listen over reisens krydder. Men etter timer med blomstervandring hadde øynene, nesen og føttene fått nok. Så vi stanget oss frem på småveier nordover, akkompagnert av Gry som absolutt ville sende oss tilbake på den stengte ruten. Til slutt havnet vi i Harlem, derfra gikk det greit, men vi hadde kastet bort en drøy time.

Det vil si: Greit noen timer. For da vi etter å ha passert Amsterdam durte østover på nederlandsk A1 og så for oss en 90 graders sving over på tysk A1 på den andre siden av grensen og så rett nordover mot Hamburg og Danmark, blandet Gry seg inn igjen. Det er jo jobben hennes. Jeg hadde programmert henne til å lede oss raskeste vei, og det oppdraget tok hun alvorlig, noe som innebar en rute på skrå nordøstover i Nederland. Og nye problemer.

Min rustne realskoletysk er nettopp det: rusten. Men normalt tilstrekkelig til å forstå informasjonen til trafikkantene underveis. Med nederlandsk er det verre: Selv om det skrevne er lettere å forstå enn den muntlige halsesyken og fremstår som en miks av tysk og norsk iblandet en dose engelsk, kan det by på problemer i farten å forstå hvilket budskap


GPS

En moderne GPS er et uunværlig hjelpemiddel for en bobilist på ukjente veier. Men lær å beherske den skikkelig, ellers kan den skape uventede problemer.

som blinker mot deg på lystavlene over motorveien. Var N37 stengt? Ja, den var. Og det til de grader.

Men hvilken av de antydede omkjøringsrutene skulle vi følge? Hvor var vi egentlig nå? Ingen av landsbynavnene på skiltene lot seg gjenfinne i kartboken, i hvert fall ikke før etter lengre studium. Og: Hvorfor var blomsterelskere i det nederlandske vegvesenet enda dårligere enn sine norske kolleger til å skilte omkjøringer? De måtte lide av pollenallergi

hele gjengen, gå rundt i en salig vårrus skapt av overdådig blomsterglede. Og gi blaffen.

Vi stanget oss frem på bygdeveiene akkompagnert av Gry, som prøvde seg med gamle kunster: Hun ville ha oss inn på den stengte veien igjen. Og der havnet vi ganske riktig neste formiddag etter en natt på en campingplass nær grensen, men da hadde vi kronglet oss så langt nordover at reparasjonsstrekningen var passert. Dermed var problemene over. Vel hjemme igjen har jeg forsøkt å mobilisere en porsjon etterpåklokskap. Og må innrømme at problemene nok mest skyldes min noe innskrenkede evne til å utnytte kart og GPS fullt ut. Jeg burde ha stoppet, burde jeg. Ha studert kartet grundigere. Ha omprogrammert Gry til å lede oss utenom motorveien da jeg oppdaget at den var stengt. Nord for Keukenhof hadde det ikke hjulpet: for der var alt stengt. Men der øst ved grensen: Omprioritere Gry så hun kan omprogrammere ruten. Det er hemmeligheten.

Og ellers: Det lønner seg å opprioritere kartene i ny og ne selv om det koster noen kroner. Det bygges utrolig mye ny vei nedover på kontinentet, og du føler deg ikke akkurat glup når kartet forteller deg at du er midt ute på et jorde, og Gry ikke har noen råd å gi med hensyn til hvordan du nå skal kjøre i en rundkjøring på en vei som hun tror ikke finnes: Rett frem, til høyre eller til venstre? Det ekle med trafikkmaskiner, er jo at de svinger du skal ta, svært ofte er alt annet en logiske. Tomtom har for øvrig forlengst lagt ut en ny kartversjon hvor Europa ikke lenger er splittet på flere og du bør skifte ved mange av grensene for å få med deg alt.

Men konklusjonen innledningsvis står som en påle: Det er blomsterelskernes skyld! Problemet er dette: Jeg er en av dem. En av tulipanvennene som er villig til å kjøre 300 mil for å oppnå fire timers konsentrert våryrhet. Hvordan er det med deg: Er du blomsterfreak du også? I så fall: God tur sørover! Ingen GPS-problemer kan ta fra deg vårgleden ved å tusle rundt på Keukenhof, men det skader selvsagt ikke å beherske navigatorens mange finesser bedre enn jeg gjorde denne gangen.


Hvor finner jeg det?

A

Aggregat i bobilen, 33 og 70

Aircondition i boben, foran eller bak? 69

Albania, en utfordrende tur med bobil 112

Alde-varmeapparat i bobilen 67

Al-ko-understell, gjør bobilen bedre? 147

Antall bobiler på norske veger 3

Alarm i bobilen, hvilke trenger du? 50 og 74

Alkove, bobilen ungene elsker 14

Alpene, spesiell utfordring for bobilisten 154

B

Batterilader i bobilen 30

Batterier, typer og størrelser 20, 30 og 34

Bedrageri, pass på pengene ved bobilkjøp 22

Betalingsveier på Kontinentet 138 og 140

Bobil-bunad 10

Bobil-fransk 158

Bord-atlas og andre bøker for bobilføreren 96 og 139

Brenselscelle en god energikilde i bobilen 70

Bro 100

Butan eller propan i bobilen 27

Bøtenivå I Europa 124

C

Campingkort og bobil 146

Campingplass for bobiler? 94

Chassis, ulike typer i bobilene 81

D

Dekk, spesielle krav i bobilen 56 og 60

Dekktrykk i bobilen 54

Do 20 og 97

Dobbelt gulv i bobilen 10 og 82

Dugg 61

Dusj, nødvendig i bobilen? 20

E

Etterord 158

EU-kontroll for bobiler 53

F

Fartsgrenser 52 og 65

Felg, hva krever bobildekket? 57 og 69

Ferge 100 og 132

Fiat-problemer 37 og 51

Folkeskikk på campingtur 96 og 130

Forbedringer av bobilen 67

Forbruksbatterier, hvor mange bør bobilen ha? 34

Fortelt 83

Forvarme 51

Fricamping med bobil 84

Førerhus-lue for bobilen 10

Førerkort, utvidet eller vanlig for din bobil? 65

G

Gass i bobilen 27, 68 og 81

Generator 70

GPS og koordinater på bobiltur 152

Gråmarkedet, importere selv? 37

Gråvann, bruktvann i bobilen? 42

Gulvvarme i bobilen 19 og 82

H

Halvintegrert bobil 14

Helintegrert bobil 14

Helårs bobil 10

Hund i bobilen 103

I

Importere selv? 37

Integrert bobil 14

Internett underveis på bobiltur 110 og150

Innredning av bobilen 15

Inverter, lag 230 volt av 12 volt i bobilen 35

K

Kabelkrav i bobilen 127

Kart på bobiltur 149

Kjetting 53 og 56

Kjøleskap i bobilen 38

Klima-anlegg i bobilen 69

Klubber for bobilfolket 146

Kort, hvilke bør du ha? 146

Krav fra myndighetene til bobiler 26 og 27

Krengnings-stabilisator for bobil 72


L

Ladeproblemer i bobilen 35

Langtidsopphold med bobil i Syden 142

Lasteplanhus, en annen type bobil 14

Lasteevne. Hva må bobilen tåle? 66

Leie bobil 6

Lettmetallsfelg på bobilen 57

Listepris, lag din egen bobilliste 22

LPG 12

Lufttrykk i bobildekket 60

M

Miljøsoner på bobiltur 13 og 26

Mugg 18

Musefelle 76

N

NAF-test 8

Nederland med bobil 103 og 158

Norge med bobil 128

O

Oppførsel på campingplass og tur 94 og 130

Oppgradering av bobilen 71

Overnatting, hvor kan jeg nattparkere med bobilen? 88 og 108

Overvekt, last ikke bobilen for tungt 63

P

Parkering med bobil, hvor? 108

Pepperspray 48

Polering 62

Porta Potti-WC i bobilen 20

Post restante 145

Propan i bobilen 8 og 27

Pumpe, typer og krav i bobilen 43 og 143

R

Registerreim, bobilens svake punkt? 11

Reservehjul nødvendig i bobilen? 59

S

Safe i bobilen 46

Senger i bobilen 14,19 og 26

Sikkerhet på bobiltur 46

Sjekkeliste før kjøp av bobil 24

SOG, toalettvifta som forbedrer bobilen 68

Solcelleanlegg forbedrer bobilens strømforsyning 33

Støttebein gir roligere bobilliv 70

Spania med bobilen 135

Stellplasser på kontinentet 88 og 108

Stor bobil 63

Strøm i bobilen 30

Sørover med bobilen 102

T

Tetthetsattest for bobilen 19 og 37

Takventilator i stedet for klimaanlegg? 68

Toalett i bobiler 20 og 97

Truma varmeanlegg for bobiler 67

Turplanlegger for bobiler148

TV i bobilen 68

Totalvekt 63

Tømmeplasser for bobiler i Norge 99

V

Van som bobil 14

Vann i bobilen 42, 43 og 78

Varme i bobilen 67 og 68

Varmedress for bobilister10

Varmeveksler i bobilen 72

Vask 62

Vekten, hva betyr den for valg av bobil? 12 og 52

Viftereim i bobilen 33

Ventiler i bobilen 57

Villcamping med bobil 84

Vindgenerator for bobil 70

Vinterbruk av bobilen 43, 79 og 80

Vinterlagring av bobilen 44 og 76

W

WC 20 og 97

Webasto 67